I mitt barndomshjem drev vi oppdrett av Airedaleterrier.Min mor var like "hundegal" som det jeg er, og vi hadde ofte to Airedaleterriere i huset, mor og datter.
Bury ble min første egne hund som jeg hadde fått oppleve å se komme til verden. Jeg hadde alltid Bury på rommet mitt, i senga, og hadde ansvar for å gå tur med henne. Pelsen hennes måtte jeg også stelle, og den skulle "trimmes". Dette lærte jeg av en flink oppdretter på den kjente kennel Ravaillac i Asker, som vi hadde fått vår første Airedaleterrier fra.
Det var utrolig stort da jeg fikk mitt første cert på Bury. Jeg var bare 12 år gammel da vi gikk til topps på NKK-utstilling i Nesparken i Moss.
Min mor og far har fortsatt Airedaleterrier i huset. Selv om de begge er 84 år gamle, kan de ikke tenke seg å leve foruten.
onsdag 9. september 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar