Jæren - september -09

I helgen dro vi til Orre på Jæren for å være med på en internasjonal hundeutstilling der. På lørdag ettermiddag/kveld tok vi en liten tur rundt i området.
Det er spennende å oppleve en helt annen natur enn den vi har på Østlandet.

Vi reiser mye rundt både i Danmark, Sverige og Norge på hundeutstillinger, og da passer vi på å bli litt kjent med stedene vi besøker.
I dette området, Time kommune, ble Arne Garborg født.
Her er et utdrag fra hans mest kjente verk, Haugtussa:
Haust
"Det kveldar um Haust yvi laage Land.
Eit Havbrak vaknar ved Nordan-Strand.
Blaakalde Skyir kviler i Vest.
Dagens Auga sloknar og brest.

Myrane søv under Taake-Feld.
Aa-sus varslar i stille Kveld.
Trolldom lurer i Jordslags Eim; -
Veslemøy hastar med Smalen heim."

Mitt første hunde-oppdrett

I mitt barndomshjem drev vi oppdrett av Airedaleterrier.Min mor var like "hundegal" som det jeg er, og vi hadde ofte to Airedaleterriere i huset, mor og datter.

Bury ble min første egne hund som jeg hadde fått oppleve å se komme til verden. Jeg hadde alltid Bury på rommet mitt, i senga, og hadde ansvar for å gå tur med henne.  Pelsen hennes måtte jeg også stelle, og den skulle "trimmes". Dette lærte jeg av en flink oppdretter på den kjente kennel Ravaillac i Asker, som vi hadde fått vår første Airedaleterrier fra.
Det var utrolig stort da jeg fikk mitt første cert på Bury. Jeg var bare 12 år gammel da vi gikk til topps på NKK-utstilling i Nesparken i Moss.

Min mor og far har fortsatt Airedaleterrier i huset. Selv om de begge er 84 år gamle, kan de ikke tenke seg å leve foruten.

Toby og Elaine

Vi har to hunder av rasen Engelsk Springer Spaniel. De er vakre, morsomme, livlige og elskelige hunder. Toby og Elaine kommer fra kennel Westaway med Stig og Frank som oppdrettere.

Hundene synes alt er morsomt bare de kan få være sammen med oss.

September

Hver årstid har sin sjarm. Selv om jeg er mest glad i sommeren, gleder jeg meg over de ulike årstidene. September er den første høst-måneden, og i hagen modnes epler og pærer.

Kosebilde.

Dette er ett av mine yndlingsbilder,tatt for ca fem år siden. Barnebarnet vårt, Embla, er veldig glad i hunder, og her koser hun med vår Grand Danois.

Treat Me Kindly

Treat me kindly, my beloved master, for no heart in all the world is more grateful for kindness than the loving heart of me. Do no break my spirit with a stick, for though I should lick your hand between blows, your patients and understanding will more quickly teach me the things you would have me do. Speak to me often, for your voice as the world's sweetest music, as you must know by the fierce wagging of my tail when your footsteps fall upon my ear.

When it is cold and wet, please take me inside, for I am now a domesticated animal, no longer used to bitter elements. And I ask no greater glory that the privilege of sitting at your feet beside the hearth. Though had you no home, I would rather follow you through ice and snow than rest upon the softest pillow in the warmest home in all the land, for you are my God and I am your worshiper.

Keep my pan filled with fresh water,for although I should no reproach you were it dry, I cannot tell when I suffer from thirst. Feed me clean food, that I may stay well, to romp and play and do you bidding, to walk by your side, and to stand ready, willing and able to protect you with my life should your life be in danger.

And, beloved master, should the great Master see fit to deprive me of my health or sight, do not turn me away from you. Rather hold me gently in you arms as skilled hands grant me the merciful boon of eternal rest--- and I will leave you knowing with the last breath I drew, my fate was ever in your hand.

BethNormanHarris

Synes dette er så flott skrevet.

Min første "tibbe".

Johannes (Sagaland's Kir-Royal) var min første Tibetanske Spaniel. Han ble født i 1994 og sovnet stille inn i fjor sommer, nesten 14 år gammel.

Det har vært vanskelig for meg å formulere savnet etter Johannes. Han var jo "Berre ein hund"......... (vil mange si). Ord blir liksom altfor fattige når man skal uttrykke sine følelser..........

Jeg har alltid hatt hund, men Johannes var den som åpnet øynene våre for en miniatyrhund-rase.

Bildet er tatt den første dagen hjemme etter at vi hadde hentet ham på kennel Sagaland i Østfold.

Første innlegg.

Dette blir starten på denne Bloggen. Har også en annen blogg under en annen "Blogg-leverandør", men fant ut at det var her "alle" var, så derfor har jeg flyttet over hit, jeg også.

Har kalt denne bloggen "Smuler". Smuler kan være så mangt, og smulene blir mottatt på ulik måte, avhengig av hvem som er mottakeren.

Mange anser smuler som noe man må kvitte seg med, og kaste i matavfallet. Smulene kan derimot være et godt måltid mat til småfuglene.

"En smule", sier vi, og antyder noe lite og ubetydelig. For noen kan dette minste og ubetydelige være en "revolusjon", og noe som kan endre ens liv.

Mitt liv består av mange små og kanskje ubetydelige opplevelser, men de utgjør "mitt" liv.